blåg

I’ve been just updating my blog with WordPress 2.6 – an upgrade which I’m very pleased of, with lots of  new functions added.

The far most usefull one is the Image Captions, which allows your to upload, modify, and *finally* add text below the picture inserted. Though, like most other people I use a custom theme on my blog which doesn’t have the CSS-classes build for the new WP 2.6. Because of this the “alignleft,  alignright and centered” classes does NOT exist on WP themes build on WP 2.5 and earlier. We then have to define these CSS-classes in our “style.css” file in the “themes/mytheme” folder. Simply add these lines to the file and save:

/**** WordPress 2.6 Caption Align-class update *****/
img.centered {
	display: block;
	margin-left: auto;
	margin-right: auto;
	}

img.alignright {
	padding: 4px;
	margin: 0 0 2px 7px;
	display: inline;
	}

img.alignleft {
	padding: 4px;
	margin: 0 7px 2px 0;
	display: inline;
	}

.alignright {
	float: right;
	}

.alignleft {
	float: left;
	}
/**** END caption-class ****/

Now you may still have problems if your theme has been highly modified. You may then look at the sourcecode of you website and see if the classes come up, and look after other CSS code with may interfere with the one from the Image Caption. By default this is not a problem.

I found the workout on this page:
http://wordpress.org/support/topic/164999

After reading on this thread:
http://wordpress.org/support/topic/189480

Hope it helps!

Idag er altså siste dagen i sommerferien min. Fra og med kl 10.00 i morgen er jeg på min nye faste stilling som teknikerlærling på AR Data i Molde. Det blir normal jobb hele uka fra 08-17, utenom lørdag og søndag – foreløbig. De har planer om lørdagsåpent også, men heldigvis ikke ennå for min del. Det blir spennende siden det er muligheter for å jobbe seg oppover i stillingen, med lønnsforhøyelse. Noe som for øvrig ikke er så vanlig på videregående skoler og andre institusjoner. De får 60 000kr for å ha en lærlig, og de betaler møkka som de er nødt til, og beholder resten. Er derfor glad jeg er på en såpass sofistikert arbeidsplass, som jeg tror jeg vil få godt utbytte av å jobbe på i framtiden også. Hva som vil skje neste år er usikkert. Alt kommer ann på hvordan jobben blir og om ønsket om å gå på skole er like stort. Har allerede blitt kjent med mange på verkstedet og i butikken. Får i tillegg jobbe med en tidligere klassekamerat – Michael Westerberg – som jeg tror kan være god å ha. Det er for øvrig han som prakket på at jeg skulle få teknikerjobben uten noen spesiell grunn i vår. Nå ha jeg altså fått den.

Begynner også å savne hybelen min fra i fjor. Trolig får jeg bortebostipend uten noe problem i år pga avstanden til arbeidsplassen som passerer akkurat 40km. Ønsker å finne meg en tilnærmet hybel som jeg og Oskar hadde engang. Skal ikke se bort ifra at livet vil blomstre opp på disse hybelene nå som jeg er egen sjef der heller. Skal grave godt etter å finne et brukbart sted – helst med hage såklart.

Folk er naive og eier ikke musikksmak. De dangler med skolten frem og tilbake i en takt som ikke er der, og forsøker å forestille seg at dette er Moldes beste og mest sære kulturmusikk. Når til og med jeg hører takten, er dette latterlig. De har jo betalt 2-300 norske blanke for å sitte med ræva og høre på et nærmest random reportoar av kjente artister som er blitt printet med flott design på 08-katalogen. De er ikke verd pengene, noe man ikke innrømmer. Det er bedre å fortrenge musikken og prøve å forstå den. Atmosfæren forran scenen er større enn selve “musikken” som skal inn i øret alikevel. Øl, peanutter og et ekstraordinært lysshow på scenen blir hovedattraksjonen. Jeg fikk ikveld på min siste konsert nesten sprengt ørene på “future”-musikk og perkusjon av Marilyn Mazur – som for øvrig var ganske flink – og hennes danske blødkake-band med ei skrikende høne på scenekanten som ødela det hele. Det er virkelig sykt å se hvordan folk sitter på flesket sitt å prøver å kose seg med dette tilfeldige rølpet av lyder som blir bust ut av 7 instrumenter på en gang. Konserten var noe spennende og litt annerledes så lenge Marilyn Mazur fikk styre roret alene med sin litt alternative pianist til hjelp. Når resten av danskebåten kommer trampende inn på scenen blir derimot lyden en annen. Jeg springer vekk fra kulturhuset en halvtime før slutt for å hente et gjenglemt strømadapter – uviten om at to kaniner vokter dette og ikke lar seg svare i løpet av kvelden. Pølse på Hydro og “We will rock you” til foreldrene i forsetet. Slikt er ikke moro lenger i en alder av 20..

Det skal ha vært brukt 40 000 kr som har gått til Trondheim Jazzorkester med Ingrid Lode i toppen, for å lage et spesielt reportoar nettopp for året Jazz i Molde. Dette ble første gang spillt på kulturhuset mandag. Det var sært – gjett om. Det er musikk man umulig kan kose seg med eller høre på radioen en gang iblant. Heller musikk man virkelig må “slite” for å forstå, og finne takten til. De har brukt et helt år på konserten, noe jeg klart kunne høre. Jeg sovnet over alle lydene de skulle vrenge frem ved å nærmest tygge på celloen og spytte i saksofonene. Intet system og ingen glede.

Har til nå vært innom fire konserter i løpet av Jazzfestivalen. To av dem var av kategorien beskrevet ovenfor. De to andre fungerte, den ene med musikk som jeg ønsket å kjøpe rett etter utekonserten. Stillorgan er bandet. Lokalt fra Fræna. Etter tips fra kompiser og Google fant jeg musikken deres via Urørt på NRK.no. Likevel er musikken her gammel, og ingen av sangene som ble spillt på utekonserten var å finne her. Dette skuffer meg ganske mye siden de nyere sangene er MYE bedre enn de eldre. Også stiltonen er en helt annen. Vokalisten i bandet har en utrolig flott stemme.

Ønsker å høre mer Stillorgan – og ikke minst deres nyeste sanger. De er virkelig bra! Hører dere?

Jepp. Ny fyll. Nye muligheter.

Dro nesten en helorgasmisk opplevelse av Block Party med Waiting for the 7:18 som nettopp er blitt ulovelig lastet ned fra det alt for anonyme protokollnettverket “torrent”. (eller hva det enn nå heter). Uansett tviler jeg på at jeg kunne ha startet min fortrengende søvn noe bedre enn med denne sangen akkurat nå. Det er countdown med snart 24 timer til jeg kan hente min endelig og ufattelig ubeskrivelig herlige jente Ida fra Årø som fortrenger enhver logisk tanke her i verden. Hodet mitt går på adrenalin til den værste grad nå og jeg kjenner at kl 07:48 på morgenen så er det noe som skriker som helvette etter å få litt søvn. Klarer likevel ikke la være tanken på å glippe deg så fort Ida..

Lever i dette tidspunktet i en bløt og deilig substans av alokohol og knakende gode vitser som har forfulgt meg hele kvelden hos Elias – vår fast betrodde og filosofiske kompiss i Bud. Det var virkelig ikke noen grenser for hva vi kunne prate om ikveld, though jeg – eller forsåvidt ingen av oss – kjente hverandre så veldig godt. Så setter jeg Waiting for the 7:18 på repeat for fjerde gang og jeg bør virkelig klare å skrive litt fortere enn det jeg gjør nå her på bloggen.. beklager sterkt dette.

Hypotese 1:
Personer som har en teoretisk “lav” sosial status i familie, hverdagen og personlighet vil alltid ta de lengste stegene med å overdrive og motbevise sine svakheter. Denne regulerte effekten av å ha et “dårlig” sosialt selvbilde kan finnes igjen over hvor mye denne personen liker å juge og overdrive over ting han eller hun har opplevd eller vært med på. En kraftig sosialt redusert familie vil resultere i en overdrevet og “kampinnstilt” person som vil prøve sterkt å motbevise at han eller hun er svak (helst “han” såklart). De største grunnene kan være dårlig økonomi, klesstil, rykter og intriger. Ganske såpe, men thats it..

Normale personer overdriver gjerne ikke så mye at det skinner igjennom dem. Det gjør det hos de verste løgnmakerne. Busted.

Hypotese 2:
Personer som faller inn i et spesielt “sært” miljø vil tilpasse seg miljøet etter andres ønske. Musikklinja. Folk er fanatsik opptatt av å være “sær” i sin musikkstil og bedrive konstant pugg av klassisk musikk og pensum som elevene får prakket på seg. Det er en hard linje. Det tror jeg på. Resultatet er at man knapt etter tre år med prakket dritmusikk i hodet, ikke klarer å forstå normal musikksmak som folk flest hører på. Pop-musikk, rap, hiphop. Dette er kanskje de mest fordømte musikksjangerene du finner i musikklinjepensummet! Resultat to er at “utlærte” musikktalenter fra denne linjen ikke klarer å forstå mer enn sin egen egosentriske musikksmak som er blitt bittert formet av ens strebe etter å være “en del av flokken” når det kommer til musikkmiljøet. Hvem hører vel på hipihop og popmusikk på musikklinja? INGEN! Basta! Nada! Ingen. Jeg kan banne så hardt på dette at det er til å kaste seg ned på gulvet å le av. Det er snart et kritere at man er sær når det gjelder musikk på vidregående.

Hvem av de utlærte og eksaminerte musikkstudentene laget en musikkhit iløpet av sin tid på vidregående slik de ble opplært til?
Fortsatt.. ingen. De vet ikke hva normal musikksmak er, og de vil fortsatt ikke forstå den så lenge miljøet skal holde den kursen som den gjør. God natt!

Å fytte faen for en bra sang…Block Party burde få statue.. like før tårene spruter her